Leken i barnehagen

Vi har i flere år hatt temaet lek som satsningsområde i barnehagen vår. Vi har hatt fokus på barns lek, teori om ulike typer lek, voksenrollen og relasjonskompetanse barn/barn, voksen/barn og voksen/voksen.

Leken er barnehagens viktigste sosialiserings- og læringsarena, å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Barn trenger tid og rom for uforstyrret lek. Leken stimulerer barnets allsidige utvikling; det språklige, sosiale, emosjonelle, kognitive, motoriske og kreative. Lek er en aktivitet som er egenmotivert og frivillig, og barna styrer i stor grad selv utviklingen av aktiviteten. Frilek er barnas egenmotiverte lek. Her får barna utforske, undre seg, bearbeide og bruke alt de lærer, ser og hører, og formidle sine indre forestillinger på sine egne premisser. Gjennom leken skapes vennskap, og sosiale ferdigheter utvikles. 

Gode lekemiljøer skaper mer aktive voksne, og er et verktøy for alt det andre vi skal jobbe med i barnehagen. Vår jobb er å legge til rette for rom der barna har lyst til å leke, lyst til å utforske og til å bli kjent med hverandre. Det er viktig at vi er bevisste på å beholde leken med lekens egenverdi i barnehagen. 

Risikolek:

Ive Tandberg snakker om risikoleken - om veien til livsmestring og fritt fysisk handlingsrom i leken. Barns begynnende risikovurdering starter gjennomsnittlig ved 18-måneders alder, men voksnes kontrollbehov ødelegger imidlertid for erfaringer barnet skal gjøre seg. Voksnes kontrollbehov kommer av frykt. Mennesker blir født med to frykter; frykt for høye lyder og frykt for høyder. All annen frykt er tillært. Tandberg sier at voksne må tørre å oppgi kontrollen, og stole på barnet, og hun er opptatt av at barn må lære seg å kjenne på ubehag og frykt. 

Mange av dagens foreldre tilrettelegger for og server barna i alt for stor grad, og er opptatt av å dekke barnas behov før barna selv er klar over at behovene er der. Dagens barn vet ikke hva det er å være sulten, tørst, kald etc Vi tar bort erfaringslæring for å beskytte mot ubehag. Tandberg stiller derfor spørsmålet; hvordan skal vi lære om vi ikke erfarer? Hva slags muligheter frarøver vi den oppvoksende generasjon (minst like viktig som hvilke muligheter vi gir dem)? Å stoppe risikolek er å hindre erfaringslæring.