Barna vil lære om 5 ulike følelser illustrert gjennom drager. Ved å sette tematikken "følelser" på dagsorden vil det styrke barna og samtidig gi de mulighet til å snakke om hvordan de har det. 

Glede er en følelse vi får når noe er skikkelig fint. Det kan være når vi leker med venner, spiser is eller får en klem. Når vi føler glede, smiler vi og har det bra inni oss. Glede er en fin følelse som gjør dagen god. 

Sorg er en følelse vi får når vi er veldig triste, som når vi mister noe eller noen vi er glade i. Når vi føler sorg, kan vi gråte og kjenne oss tunge inni oss. Det er helt normalt å føle sorg, og det er viktig å snakke om det. 

Sinne er en følelse vi får når noe er urettferdig eller noen er slemme. Det kan være når noen ødelegger leken eller sier noe dumt. Når vi er sinte, kan vi få lyst til å rope eller gråte. Det er greit å være sint noen ganger. 

Avsky er den følelsen vi får når vi synes noe er veldig ekkelt. Det kan være mat vi ikke liker, eller noe som stinker. Det er helt vanlig å føle avsky av og til. 

Frykt er en følelse vi får når vi er redde for noe, som høye lyder eller mørket. Når vi er redde, kan hjertet vårt slå fortere, og vi kan få lyst til å gjemme oss. Frykt er en helt vanlig følelse som hjelper oss med å passe på oss selv. 

Emosjonell robusthet:

Vi er født mer eller mindre robuste. Men robusthet kan utvikles, forutsatt støtte og veiledning. Emosjonell robusthet handler om individets evne til å tilpasse seg endringer, usikkerhet og følelsesmessige utfordringer på en hensiktsmessig måte, slik at man blir i stand til å mestre livets realiteter. 

Allerede i 3-4 årsalderen starter barn å sammenligne seg selv med andre, og har behov for ytre bekreftelse på at de er gode nok. Å styrke barnets selvfølelse og selvbekreftelse kan bidra til å redusere behovet for ytre bekreftelse. 

Barn trenger ansatte som forstår deres følelsesmessige behov, både ut fra hva de bærer med seg i bagasjen, og ut fra hvordan de har det der og da. Hvis barn har for mye negative følelser i seg, enten ved at de bærer med seg utrygghet hjemmefra, eller opplever utrygghet i barnehagen, vil de ikke ha kapasitet og energi til å leke og lære, og vil ikke kunne flytte fokuset over på det å utforske eller tørre å prøve noe nytt.

Barns følelser må aksepteres, bekreftes og valideres. Vi fødes med følelser, men uten medfødte ferdigheter til å regulere eller forstå dem. Barn trenger andre til å bekrefte og gyldiggjøre sine følelser, slik at de gradvis kan få grep om seg selv. Dette er esensen i validering. Samtidig trenger barn hjelp til å speile virkeligheten, for å forstå at ikke alt er slik de føler. Validering handler om å anerkjenne følelser, men ikke nødvendigvis om å unngå frustrasjon. Å høre at andre ikke er enige med deg, å ikke få viljen sin, å tape i spill, vente på tur, eller se andre får det til men ikke du, er frustrende, men viktige utviklingspsykologiske erfaringer for barn. Frustrasjonen tvinger barnet ut av likevekt, setter igang en prosess, og krever tilpasning, en endring. Vi må hjelpe barnet til å regulere og forstå egne følelser, og erfare at enringer kan skje på innsiden. Barnet må erfare at verden er den samme, men følelsene er endret, noe som gir vekst hos barnet. Barnet erfarer at frustrasjon er ubehagelig, men ikke farlig. 

Det har aldri vært lagt så mye vekt på anerkjennelse av barns følelser som i nyere tid. Barn tas med på råd, det lyttes mer til barns følelser, brukermedvirkningen er styrket, og retten til selvbestemmelse tas mer hensyn til. Den autoritære voksenpersonen er nesten blitt borte, både i skole, barnehage og hjemme. Og fortsatt er det så mange barn som ikke har det bra. Den voksne må være den voksne i relasjonen voksen-barn. Barns følelser er ofte knyttet opp mot ønsker, som kan være noe annet enn barnets behov. Å gi barnet det de trenger, og ikke alltid det de ønsker, er en etisk plikt og forutsetning for barnets utvikling. Dette medfører også at vi må evne og tåle å møte barnets motvilje. Barn må lære og erfare at gode relasjoner også kan romme frustrasjon. Dette styrker deres evne til å tåle uenighet uten å føle seg krenket, tørre å stå frem med sine tanker og utøve sunn selvhevdelse. Barn skal erfare og lære at "sinne" ikke betyr tap av kjærlighet, og det er den voksnes ansvar å "reparere" og sørge for at barnet opplever at relasjonen ikke er ødelagt. 

Gode relasjoner er det beste utgangspunktet for små barns læring. Gode relasjoner tilfører positive følelser til situasjonen, som igjen fremmer barnets kapasitet og lyst til å utforske over tid, prøve noe nytt, og løse problemer. I barnehagen vår utfører vi relasjonskartlegginger regelmessig, slik at vi blir bevisste på våre relasjoner ovenfor barna, og får et utgangspunkt til å jobbe ekstra med relasjonene hvor det kreves. Kvalitet i relasjonene er alltid den voksnes ansvar! På stor avdeling kartlegges også barnas relasjoner til voksne. På småbarnsavdeling observeres og kartlegges dette ut fra primær-/sekundærvalg av voksne i ulike situasjoner. 

Barns emosjonelle robusthet er tett forbunet med arbeidet i Se barnet innenfra (SBI), som du kan lese mer om under Planer og satningsområder.