Det kan være på grunn av medfødte diagnoser som cerebral parese, autisme, ulike syndromer, utviklingshemming, eller en ervervet skade. Behovet for ASK kan være midlertidig eller varig. Noen bruker ASK som supplement til tale, mens for andre er det hovedformen for kommunikasjon. I barnehagen brukes ASK både i arbeid med enkeltbarn, og også som språklig støtte til barn som enda ikke har utviklet talespråk, og/eller i barnegrupper.  

Kommunikasjon er grunnleggende for all læring og for å kunne delta og medvirke i et inkluderende fellesskap. Når barn helt eller delvis mangler funksjonell tale, står de i fare for å bli ekskludert. ASK gir tilgang til språk, både for å forstå og bli forstått, og er en nøkkel til læring og deltakelse. ASK omfatter alle former for kommunikasjon som støtter eller erstatter tale. Dette kan være bruk av mimikk og gester, tegn-til-tale, taktile tegn og symboler, grafiske symboler og skrift.